sy945820Så har AUF`s vrede lagt seg over Aftenposten, avisen som siden 22.juli har sett på seg selv som den mest ansvarlige formidler av nyheter om terrorangrepene. Avisens gjengivelse av politiavhørene av de ni som tidlig flyktet fra Utøya i MS “Thorbjørn” vekker storm.

Flere klager over brudd på bestemmelsene i Vær Varsom-plakaten er allerede landet på bordet til Pressens Faglige Utvalg. Ved enden av bordet sitter normalt Aftenpostens sjefredaktør Hilde Haugsgjerd, som nå er inhabil.

Ved en skjebnens ironi er fornavnet til tidligere statsminister og AUF-leder Thorbjørn Jagland blitt et tabubegrep i arbeiderbevegelsen. Helt siden 22. juli har AUF-ledelsen forsøkt å legge et hermetisk lokk over informasjon og spørsmål knyttet til flukten med MS “Thorbjørn”. AUF-ledelsen var blant de første som flyktet fra de redselsfulle hendelsene på Utøya, om bord i denne fergen.

Ved flere anledninger senere skal AUF-leder Eskil Pedersen ha nektet å stille opp i intervjuer, dersom det ville bli stilt spørsmål omkring flukten. Han gjorde et unntak fra dette rett før jul i et intervju med Aftenpostens Kjetil Østli. Nå er det samme journalist som i lett litterær stil gjenforteller innholdet i politiforklaringene.

Den omstridte artikkelen sto på trykk over tre sider i Aftenposten 7. januar. Med politiavhørene som kilde beskriver den hvordan AUF-ledelsen, mannskapet på fergen og noen få leirdeltagere ble klar over hendelsene på øya, og deres flukt til Hønefoss i nærmest paranoid panikk. Med referanse til avhørene skildres også de overveielser og valg som ble gjort underveis.

Personene bak avhørsprotokollene er anonymisert, men angivelsen av geografisk tilknytning eller funksjoner, gjør dem lette å identifisere for alle som har vært involvert i saken.

Mange detaljer om dramaet er sikkert utelatt, men det er klart problematisk å gjengi ungdommenes følelser. Det er liten tvil om at Aftenposten, for eksempel i beskrivelsen av kapteinens opptreden, gikk unødig tett innpå ved et par anledninger.

Selv om artikkelen i hovedsak tegner et ganske rasjonelt bilde av AUF-ledelsens handlinger, vakte den sterke reaksjoner og massiv fordømmelse:

- Trist at Aftenposten valgte Vær Varsom-plakaten for å tørke seg bak når de tydeligvis satt fast på dass, skrev stortingsrepresentant Laila Gustavsen – mor til en av de hardt skadde overlevende – på Twitter.

- I dag er dagen jeg sluttet å like Aftenposten, skrev den unge AUF’eren Sofie samme sted.

Aftenspostens sjefredaktør måtte straks svare for publiseringen i Dagsnytt 18, hvor både Oslos visepolitimester og advokatforeningens leder opptrådte samstemt fordømmende. Det ble antydet lovmessige inngrep mot medienes referat fra avhørsprotokoller i kriminalsaker. Det evige argument om å skade etterforskingen ble igjen ført i marken da politiet før helgen holdt dialogmøte med redaktørene.

Hilde Haugsgjerd har svart godt og avvæpnende på kritikken. Pressens oppgave er å informere og det er legitimt å benytte seg av innhold i politiforklaringer som kilde for historier. Det er imidlertid en vanskelig balansegang hva som fortjener å bli meddelt offentligheten. I følge Vær Varsom-plakaten plikter pressen å vise særlig hensyn og omtanke for ofrene og deres pårørende i sin omtale – og i den journalistiske metode. Hilde Haugsgjerd har svart litt unnvikende på det siste, og det er ikke unaturlig at slike spørsmål blir gjenstand for åpen debatt med motstridende synspunkter også internt i Aftenposten.

Men politiavhørene er for lengst blitt en klassisk kilde for god kriminaljournalistikk. Alle aktørene vet at de lekker ut og at det nå sannsynligvis finnes kopisett av avhørene i alle sentrale redaksjoner. Avhørene er blitt en del av spillet mellom sakens aktører – påtalemyndighet, forsvarere og bistandsadvokater. Motivet for å lekke innholdet kan være forskjellig, men i denne saken er det nå etablert en hel hær av ulike aktører med tilgang til materialet.

Et avhør er heller ingen taushetsbelagt informasjon på linje med f. eks. medisinske opplysninger. Vi lever i en åpen rettsstat og man må regne med at innholdet i politiavhør vil bli kjent under den rettslige behandlingen. I Sverige er det større åpenhet rundt slikt materiale i straffesaker og den som lekker opplysninger til pressen har også et sterkere rettslig vern.

Det må være legitimt å skaffe seg oversikt over innholdet i forklaringene fra AUF`’s øverste ansvarlige ledelse når det gjelder hendelsene ved Utøya. AUF har gitt støtte til utsagnet om at angrepet skal møtes med mer åpenhet og mer demokrati, men man synes å legge til grunn en helt særegen oppfatning av hva dette åpenhetsbegrepet omfatter. Denne linjen har ført til omfattende spekulasjon om ledelsens handlinger bl.a. i sosiale medier. Aftenpostens historie har i alle fall bidratt til å avmytifisere dette bildet.

 

3 klager til PFU

Pressens Faglige Utvalg har allerede mottatt tre klager over Aftenpostens gjengivelse av innholdet i politiforklaringene til de ni som flyktet med MS “Thorbjørn”. I tillegg er det mulig at det kommer en formell klage også fra AUF sentralt.

To av klagene kommer fra vanlige lesere av artikkelen som sto på trykk 7. januar. Den tredje klageren er en av de overlevende ungdommene fra Utøya.

I tillegg teller AUF på knappene om også denne organisasjonen skal sende en formell klage til utvalget. Sentralt i overveielsen står naturlig nok risikoen for at organisasjonen ikke vil få medhold i sin klage. Ved forrige 22. juli-runde i utvalget ble nemlig de fleste redaksjonene som var innklaget, frikjent.

For noen av klagene vil det også bli nødvendig å innhente samtykke fra noen av de ni som deltok i flukten med MS “Thorbjørn”.

På sitt neste møte 24. januar vil PFU behandle en ny klage i kjølvannet av terrorangrepene. Denne saken gjelder nettstedet ABC Nyheter og deres detaljerte referat av politiavhørene med Anders Behring Breivik.

 

Hensynet til ofrene

Svært mange av klagene til PFU etter terrorangrepene 22. juli gjelder pkt. 4.6 i Vær Varsom-plakaten:

“Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende. Identifiser ikke omkomne eller savnede personer uten at de nærmeste pårørende er underrettet. Vis hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse.”

Tips oss hvis dette innlegget er upassende