Hver dag blir jeg antastet av grønne menn på vei inn i min lokale dagligvarebutikk. Inne i butikken er avisstativer og bladhyller overvektige av slankeråd. Det er januar måned.MAT_0311_LAV_cover

Grønnskollingene fra Elixia selger treningstimer. De påstår at 500 kalorier går unna i halvtimen. Men det tar meg nesten en time på tredemølle å komme opp i 600..

Julen ble en eneste stor lavkarbodiett for mange, selv om det nesten ikke fantes smør å oppdrive. Nå fyller NRK sine programflater med realitytrening, test av treningstøy og mobilapplikasjoner. Vektklubben i VG har høysesong.

Penger, sex, helse og mat er de mest fundamentale driverne i den brede, interessevekkende journalistikken – ved siden av været, selvsagt. Det handler om de aller mest sentrale behovene i vår hverdag og nøklene til et bedre liv.

I januar er det trening & mat som gjelder i alle medier. Egentlig er det såre enkelt: Mer bevegelse. Mindre mat. Skolemedisinens råd ruler. Det kan da ikke være så galt å spise bare en potet til middag, i stedet for de i norsk tradisjon foreskrevne tre. Og så litt mindre fet mat, mer fisk og flere typer grønnsaker.

I adventstiden var jeg i en hyggelig middag med tre hjertespesialister, som til daglig er rørleggere i pasienter med klister i blodårene. De var samstemte og fnysende til lavkarbo-fantastene: – Om ti, femten år får vi dem inn på bordet, lød spådommen.

Jeg trener selv fire ganger i uka på fjortende året, men er nå blitt fedup av å lese om treningsfascismen i Dagens Næringsliv, hvor spaltene fylles opp av overtrente toppledere med firehjuls-suv’er og sykkel og ski på taket. Skriv heller om mat i stedet! Hvordan fungerer egentlig det norske matmarkedet?

Det er dokumentert at interessen for matstoff er ganske høy blant brukerne av norske medier. Det er ikke så rart når man tenker på alt som vi inntar, og ikke inntar, av fast eller flytende føde gjennom døgnet. Og mediene er stort sett flinke til å inspirere oss til å lage et godt måltid i løpet av helgen. Men den virkelig kritiske og undersøkende matjournalistikken glimrer med sitt fravær. Ingen har f. eks. gått til kjernen av problemet ved at norsk smør plutselig forsvinner fra butikkenes hyller. Jeg tror i hvert fall ikke at det skyldes en helsefaglig vurdering av at dette kanskje ikke representerer noe stort problem i det hele tatt..

Tronen for en ubestridt stjernejournalist i norsk matverden står dessverre ledig, til tross for at vi her har med et av samfunnets mest interessante stoffområder å gjøre. I vårt naboland hoppet redaksjonssjefen i Svenskamats-eric_nilsson Dagbladet, Mats-Eric Nilsson, av dagspressekarussellen for å bli matskribent på heltid. Senere har han utgitt flere bøker som avslører hva som skjuler seg bak etikettene i svensk matindustri. “Den hemlige kocken”, som også er utgitt på norsk, er den mest kjente av bøkene.

I Norge, hvor pizza og taco nærmest er blitt tradisjonsmat, er interessen for lokalproduserte matvarer sterkt voksende. Det finnes nå 4 300 ulike produkter av lokalmat i det norske markedet og Regjeringen har som mål at 20 prosent av matomsetningen i butikkene skal være norske spesialiteter i 2020. Omsetningsøkningen på lokalmat i Oslo-området er på ti prosent årlig. Aftenposten startet i høst et eget magasin basert på norsk mat, som man håper skal få et opplag på 15 000 eksemplarer.

Bergens Tidende har begynt å se nærmere på ulike sider av bransjen både i sitt helgemagasin og i nyhetsavisen. Utgangspunktet for journalistikken har vært Matkjedeutvalgets kritikk av kjedenes makt og fokus. Det er mange myter i denne bransjen som står for fall. En av dem er at folk er mest opptatt av at maten først og fremst skal være billig.

VG`s matbørs har sikkert ført til at ganske mange basisvarer er blitt billigere gjennom skjerpet konkurranse mellom kjedene, men i følge en Synnovate-undersøkelse er over halvparten av de spurte delvis eller helt uenig i påstanden om at folk er mer opptatt av pris enn kvalitet. Likevel er det slik at bare et par prosent av dagligvarebransjens omsetning på 140 milliarder kroner, er varer med en spesiell garanti for kvalitet og matopplevelse. Omsetningen av slike varer er høyest i Nord- og Midt-Norge, viser tall pr. innbygger.

Dumpingpriser fører sjelden til en bedre matopplevelse. Nå er det kanskje på tide å slanke vekk bivirkningene av juleribba til 29.90 kiloen?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende