sy9ac26fsy9ac380Advokat Mona Høiness ble sex-sjikanert på groveste vis gjennom flere anonyme innlegg på HegnarOnlines debattforum. Nå går hun til angrep på Trygve Hegnars lille medieimperium i Oslo Tingrett.

Rettssaken, som startet mandag, er den første av sitt slag i Norge, hvor retten skal ta stilling til spørsmålet om ærekrenkelser i nettforum, der anonyme bidragsytere kan publisere innhold direkte og uten forhåndsvurdering. Mona Høiness krever inntil 275 000 kroner i oppreisning av nettstedets ansvarlige redaktør og utgiverselskapet.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) har allerede dømt HegnarOnlines håndtering av denne saken nord og ned. Utvalget finner det presseetisk uakseptabelt at de grovt sjikanøse innleggene ble liggende fritt tilgjengelig for alles påsyn i ti dager før de ble fjernet. I følge Vær Varsom-plakaten har redaksjonen er selvstendig ansvar for så snart som mulig å fjerne innlegg som bryter med god presseskikk.

“En av de mest opplagte overtrampsakene jeg har sett. Dette skal ingen bli utsatt for i det offentlige rom”, sa PFU-medlem John Olav Egeland under utvalgets behandling av saken. Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund karakteriserte saken som noe av det verste PFU har fått på sitt bord.

Men HegnarOnline har ikke tatt inn over seg den skarpe kritikken i nevneverdig grad. Kjennelsen fra PFU førte ikke til noen endringer i nettstedets modereringsrutiner. HegnarOnline har det siste tiåret gjort seg viden kjent som nettstedet man skal oppsøke for å få vite identiteten til kjendiser, politikere eller næringslivstopper som er blitt skandalisert gjennom mediene.

Det er ikke Trygve Hegnar personlig som er saksøkt av Mona Høiness, men nettstedets ansvarlige redaktør Stein Ove Haugen. Trygve Hegnar møter i retten som styreleder for Hegnar Media A/S.

Selskapets advokat, Kyrre Eggen, hevder i sitt sluttinnlegg til Oslo Tingrett at det ikke foreligger noen ærekrenkelse i denne saken. Sex-trakasseriene er å regne som meningsytringer og det er ikke forenlig med ytringsfriheten å gi HegnarOnline ansvar for disse. Påstanden blir imøtegått av Høiness` prosessfullmektig, advokat Halvard Helle.

Et kjernepunkt i striden er varslingen av de sjikanøse innleggene. Redaktør Stein Ove Haugen hevder at innleggene ble fjernet straks han ble gjort oppmerksom på dem. Mona Høiness hevder at hans styreleder, Trygve Hegnar, fikk kjennskap til dem flere dager tidligere. Men i stedet for å varsle sin redaktør, skal Hegner ha omtalt dem i en lederartikkel i bladet Kapital. Høiness oppfatter denne lederen som harselas og reklame for sex-trakasseringen på HegnarOnline.

- Det var en hevnaksjon fra Hegnar, som jeg fikk felt tre ganger i PFU, hevder Mona Høiness. De tre sakene gjaldt omtale av henne i Kapital, Finansavisen og HegnarOnline, alt med bakgrunn i et arveoppgjør hvor hun arvet flere titalls millioner kroner fra en 91-årig kvinne som hun også hadde et klientforhold til.

Etter terrorangrepene 22. juli er det oppstått en forsterket debatt om innhold og kontroll med aktiviteten på de ulike medienes nettforum. SV-leder Kristin Halvorsen har tatt til orde for forhåndsredigering av innleggene og krav om full identitet til avsender, noe som åpenbart vil ramme omfanget av debatten. Flere medier har svart med skjerpet moderering og ulike former for registreringsplikt av brukerne. HegnarOnline er et av de nettfora som i høst innførte registreringsplikt. Etter dette er trafikken betydelig redusert.

Det er utvilsomt et demokratisk gode at internett gir flere mennesker en mulighet til å delta i samfunnsdebatten. Anonymiserte ytringer har vi alltid hatt i avisenes leserbrevsider. Oppgjøret med Hegnar Media i åpen rett  fremstår uansett ikke som noen god reklame for kvaliteten på nettdebatten.

 

Troll i ord

Er du anonym og en bølle i nettdebatten er du også et “troll”. Slik er nemlig uttrykket som brukes om de mange som benytter seg av ulike nettforum bare for å provosere eller forstyrre diskusjonen.Den digitale mediebransjen forsterker nå innsatsen for å komme dette fenomenet til livs. Det har vært alt for legg å opptre i debatten med falsk identitet. Hvem som helst kan opprette en falsk epost-adresse. Det er også lett å skaffe seg et mobilnummer som ikke lar seg spore til en bestemt person.

VG la sist sommer om sitt kommentarsystem, og slettet samtidig ti prosent av alle innleggene i basen – til sammen 40 000 innlegg. Nå har man innført innlogging via Facebook Comments, hvor de fleste brukerne er registrert med fullt navn og gjerne bilde. Disse vises automatisk i kommentarfeltet.

I følge redaksjonssjef Renè Svendsen er erfaringene med det nye systemet svært gode. I stedet for ti prosent av innleggene, blir nå bare noen promille av de 1500 daglige innleggene slettet. Debatten modereres hver time av to team i tidsrommet 0700 til 2400. Om nettet er forumet stengt.VG mottar årlig ca. 4,5 millioner debattinnlegg eller kommentarer til artikler på VG Nett.

 

Vær varsom

Vær Varsom-plakaten inneholder et eget punkt om debattinnlegg på nettet og ansvaret for innholdet. Punktet lyder slik:

“Dersom redaksjonen velger ikke å forhåndsredigere digitale meningsutvekslinger, må dette bekjentgjøres på en tydelig måte for de som har adgang til disse. Redaksjonen har et selvstendig ansvar for så snart som mulig å fjerne innlegg som bryter med god presseskikk.”

HegnarOnline ble i februar felt av Pressens Faglige Utvalg for å ha brutt god presseskikk på dette punkt. Siden 2003 er et titall medier felt av utvalget i forbindelse med redaksjonelt ansvar og fjerning av utilbørlige innlegg.

 

Hat på nett

Terroristen Anders Behring Breivik lot hatet blusse gjennom sine innvandringsfiendtlige ytringer på nettstedet document.no. Han lot seg også inspirere til sine grufulle handlinger 22. juli av andre stemmer på nett.

Det vakte debatt da Dagsavisens redaktør fjernet et innlegg fra nettredaktør Ole Jørgen Anfindsen i forumet “Honest thinking” på grunn av innhold man innså “rasistisk”. Innlegget hadde utløst 500 kommentarer i løpet av 12 dager.

Nettforumene til avisa Nordlys og iTromsø rant i høst over av samehets, og avisene måtte skjerpe sin overvåking.

Adressa.no kunne i høst konstatere at nettdebatten om voldtekter nå går langs to hovedspor. Det største er innvandrersporet.

Etter terrorangrepene 22. juli måtte Aftenposten, NRK og Dagbladet stenge deler av sine debattfora.

Spørsmålet er om vi vil ha de hatefulle ytringene i åpent lende, hvor vi kan bekjempe dem. Eller om vi skal stenge disse holdningene ute fra det offentlige ordskiftet hvor alle kan følge med?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende