BERGEN (VG) – Forandring skaper forvandling. Endringene i mediebruksmønsteret gjør at papiraviser i stigende grad ikler seg magasinenes drakt. Det gjelder både i form og innhold, av løssalgsaviser og abonnementsaviser. Når nyheter pumpes ut til folk gjennom digitale medier, tvinges tradisjonelle medier til å endre karakter – tilbake til fortiden.

I glass og ramme på mitt arbeidsrom henger en gulnet førsteutgave av Verdens Gang fra 8. januar 1868. “Et ugeblad for hvermand” lyder tittelen under logoen. Bladet inneholdt underholdende fortellinger og 1322221210000_Hjemmet_4066358298x1000rbildefolkeopplysning. Mye av det samme som VG senere bygget sin suksess på, ved siden av nyheter.

Hjemmet, som lenge var Norges største ukeblad, feiret 100årsdag for halvannen uke siden. Bladet kan igjen komme til å bli Norges største, ettersom Se og Hør nå synker raskere i et fallende papirmarked. Familiebladene fikk i etterkrigsårene stor betydning for utviklingen av moderne norsk kultur og språk.

Gradvis begynte også dagspressen å importere stoffet fra ukepressen. Hjemmet solgte 400 000 eksemplarer da ukebladet i 1983 lot Linda Evans fra TV-serien Dynastiet pryde førstesiden. VG svarte med oppslaget “KRYSTLE ER VÅR”, basert på intervju med noen av Evans fjerne norske slektninger i Hedmark.

Glamour-stoff har lenge solgt både TV, ukeblad og aviser. Nå legges TV-serien Glamour ned på TV Norge, etter 19 år. Seerne ønsker seg heller hele historier fremfor endeløse serier. Denne utviklingen vil også nå papirmediene.

Men ikke all import av stoff fra ukebladverdenen har vist seg like vellykket. Strikkeoppskrifter i Lørdags-VG ble ingen stor suksess på slutten av 80-tallet. VG`s korrekturavdeling avslørte ikke feil i mønsteret og for mange vrange masker førte til leserprotester.

Til å begynne med var heller ikke matstoffet noen enkel suksessoppskrift i dagsavisen. Den mannsdominerte VG-desken kuttet kakeoppskrifter bakfra for å få plass til stoffet. Dermed kom man i skade for å fjerne både bakepulver og egg..

handler det igjen om å skape en følelse av nytte og relevans. Avisene tyr i stigende grad til ord som “slik” og “derfor” – ord som var blant de mest brukte i ukepressen i 1980-årene. Nå brukes disse ordene daglig i tittelspråket til både Aftenposten, VG og Lavkarbobladet.

I fremtidens dagsaviser kan den litterære fortellerstilen komme til å gjenerobre spaltene. Mediehusene satser stadig mer på magasinutgivelser, ettersom papiravislesningen konsentreres mer og mer rundt helgen. Helgeabonnement på morgenavisen er blitt et fristende tilbud for moderne lesere, som vil klare seg med nettavisen på hverdager.

Aftenposten har i tillegg lansert bladene Innsikt og K, som begge har potensial til å bli små suksesshistorier. Og under et mediearrangement i Bergen sist torsdag, fikk jeg presentert historien om Plot – det vesle, nye reportasjemagasinet som satser på 25 siders lange reportasjer av litterær journalistisk kvalitet.

Plot utgis av tre gründere i Stavanger med et par rike onkler i ryggen. Opplaget er foreløpig rundt 5000 eksemplarer, men må nok dobles for at det skal bli god forretning. Bladet håper at de lange historiene skal appellere til unge lesere. Det skal bli spennende å se om dette prosjektet lykkes. Du blir fort svimmel av å se utbudet av titler og forsider på magasinveggen i supermarkedet. Jeg kan bare ønske dem lykke til!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende