BERGEN (VG) – Da jeg vokste opp i 1960-årene talte Per Øyvind Heradstveit hver kveld til nasjonen gjennom Dagsrevyen. Det var en monolog til det norske folk om smått og stort, om Einar Gerhardsen og Per Borten, mordet på president Kennedy og krigen i Vietnam.

Fjernsynsapparatet i teak måtte varmes opp, mødrene leste Illustrert og Hjemmet, fedrene lokalavisen og tenåringen spilte Beatles-singler på Bambino i mono. Hvis telefonen ringte måtte man løpe til telefonen hvis det var “rikstelefon”.

Anne B Ragde gir en fabelaktig detaljert beskrivelse av tidsånden i sin siste roman med handling fra Blussuvoll i Trondheim – fra min egen oppvekst. Den står i grell kontrast til dagens mediebilde, slik det før helgen ble tegnet opp under et seminar i regi av Nordiske Mediedager i Bergens storstue, Grieghallen.

skal alle med i utformingen av medienes virkelighetsbilde. Skildringen foregår i stigende grad i realtid, både når det gjelder tekst og bilder. Det svenske selskapet Bambuser gjør det mulig for alle som har en smart-telefon å sende LIVE VIDEO ut til en hel verden. Du kan direktesende hvasomhelst til hvemsomhelst. Teknologien som TV-selskapene før trengte en 20 meter lang opptaksbuss til å sende fra, spaserer folk nå rundt med i lomma.

Terrorangrepet mot Oslo og Utøya 22. juli ble muligens et vendepunkt. Heretter lager vi nyhetene på dugnad. I NRK har en gruppe medarbeidere gått gjennom 244 000 Twitter-meldinger fra de første dagene. Meldingene kom fra nesten 100 000 personer over hele verden og inneholdt 2,5 millioner ord. En av de tidlige meldingene lød slik:

“Det er skyting på Utøya. Lillesøstra mi er der og ringte hjem nå”.

Nyheten om de grufulle henrettelsene av ungdommer når altså ut lenge før de tradisjonelle mediene har skaffet seg oversikt og kan publisere noe som helst. Klokken 16:52 legges de første bildene av omkomne foran Regjeringsbygget rett ut på Twitter, lenge før noen pårørende er varslet.

10 prosent av Norges befolkning er på Twitter. 73 prosent av befolkningen bruker Facebook aktivt. Vår oppfatning av virkeligheten blir i stigende grad til gjennom en symbiose av gamle og nye medier. Stadig flere er i dialog med mediene.

Mediefolk i hundretall hadde samlet seg i Grieghallen til forestillingens høydepunkt, å lytte til budskapet fra den amerikanske eksperten på sosiale medier, Clay Shirky. Mange av dem hadde på forhånd lest hans bestselgerbok fra faglitteraturen, “Here comes everybody”. Boka handler om hvordan medieindustrien bør omfavne bruken av sosiale medier. Alle skal med i den felles dugnaden for å skape nyhetsbildet. Kommunikasjonen skal gå på kryss og tvers av alle tradisjonelle skillelinjer.

er verdens største leksikon – Wikipedia – allerede skapt av brukerne i fellesskap. BBC har utviklet et digitalt verktøy for brukerne av mobiltelefoner til innsamling av lokale nyheter. Den britiske avisa The Guardian tok 28 000 lesere med i arbeidet for å gå igjennom over 450 000 dokumenter om britiske parlamentarikeres utgiftsrefusjoner. Hundretusentalls av lesere benytter seg av kommentarfelt under medieoppslag eller digitale diskusjonsgrupper.

For å bli oppfattet som relevant må medieindustrien i større grad invitere leserne inn i det redaksjonelle arbeidet

Tips oss hvis dette innlegget er upassende