Kan åpenhet være en dyd? Det er kanskje naturstridig, ettersom jeg mistenker at det ligger i maktens gener å skjule sin maktutøvelse. Derfor er det kanskje rettere sagt at åpenhet i et demokratisk samfunn er en dyd av nødvendighet.

- Ingen skal få bombe Norge til taushet. Svaret er enda mer demokrati og mer åpenhet, erklærte Jens Stoltenberg 22.juli.

Likevel gikk det ikke mer enn noen få timer før justisminister Knut Storberget forsøkte å legge et tett lokk på enhver kritikk mot politiets operasjoner: – Politiet er våre helter, lød Storbergets maktspråk.

Sist onsdag var den internasjonale “Right to know”-dagen. Retten til å vite. Dagen unngikk massiv medieoppmerksomhet, men ble markert på Åpenhetstinget i regi av Norsk Presseforbunds offentlighetsutvalg.

Kommunikasjonsrådgiveren Hans Geelmuyden innledet Åpenhetstinget med å minne om at makten som regel velger stengte dører som strategi. Det ser vi også etter 22. juli. Nå ønsker justismyndigheter og politi å evaluere sin innsats internt og i fred og ro – uten innsyn fra allmennheten.

Geelmuyden påpekte at åpenhet også må gjelde i vonde dager. Et mer gjennomsiktig Norge vil også gi mer makt til ledere som lærer seg å beherske flomlyset, mente han.

Men det kan ta lang tid for en leder å erkjenne dette. Når en organisasjon lever med konstant kritisk søkelys, stadige klagemål og trusler om rettslig forfølgelse faller det ikke alltid like naturlig å erkjenne egne svakheter. 17 år som toppleder i VG lærte meg dette, og det kjennes merkelig når jeg ser dette tydeligere nå etter å ha forlatt sjefstolen.

Erkjennelse av svakhet gir styrke. Det kan også gi fornyet tillit.

På årets åpenhetsting ble ingen funnet verdig å få tildelt Flaviusprisen, som går til enkeltpersoner, bedrifter, institusjoner eller organisasjoner som har gitt dokumenterte bidrag til økt åpenhet i samfunnet.

Det som kanskje har størst betydning for folk flest er åpenheten til våre lokale forvaltningsorganer. Men holdningen til åpenhet er høyst forkjellig i norske kommuner, viser Offentlighetsutvalgets åpenhetsindeks. 90 prosent av norske kommuner har nå elektronisk postjournal, men bare en fjerdedel av kommunene gjør dokumenter tilgjengelig digitalt med det samme. Særlig dårlig står det til med åpenhet i nordnorske kommuner. Undersøkelsen antyder også at kommuner som har ordfører fra KrF eller Høyre er mest åpne, selv om Oslo på langt nær er et åpent utstillingsvindu. SV-styrte kommuner er de mest lukkede.

- Pressen er utenforskapets eneste døråpner, sier Hans Geelmuyden. Han mener at norsk presse gikk nærmest i koma etter 22. juli, noe som fikk utenlandske medier til å lure på om vi har en fri presse her i landet. Sitter norsk presse i samme båt som makten, observerer overflaten og godtar de vedtatte sannheter – eller er den på parti med den svake part, lød provokasjonen.

Vel, norske medier bringer hver dag nye avsløringer av kritikkverdige forhold. Men de kunne levert flere hvis norske journalister hadde utvist større aktivitet når det gjelder utforsking av lukkede rom og arkivkjellere i offentlig forvaltning.

Åpenhetstinget 2011 var dessverre ikke nevneverdig plaget av innsyn fra utøvende norske journalisters side.

PS: I et intervju i Aftenposten i dag gjør Knut Storberget et forsøk på å erkjenne noen feil som ble begått 22. juli.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende