Jeg er journalist og redaktør. Ergo er jeg i følge Siv Jensens terminologi en såkalt “bedreviter” som skal irriteres gjennom folkelig opprør og stemmer til Fremskrittspartiet. Men nå lurer jeg på om det ligger i partiets gener at fremtredende tillitsvalgte skandaliseres av medieoppslag om lovbrudd, overgrep og sex-kjøp.

Fremskrittspartiet er grunnlagt på motstanden mot alle typer offentlige inngrep mot enkeltmenneskers liv. Og et schizofrent forhold til norsk lov: Noen typer lovbrudd demoniseres, mens lovbrudd som har med bil, skatt, fyll og hor å gjøre, bagatelliseres.

Partiets bestefar, Anders Lange, sjokkerte med å drikke egglikør og med sverdslag på TV, eller opptredener i lange, hvite underbukser i Stortingets korridorer. Partiets far, Carl I. Hagen, har flere ganger tolket det offentlige regelverk etter eget hode, mens Siv Jensen har grått krokodilletårer over seksuelle overgrep og uvettig kjønnsdrift i partiets tillitsmannsrekker.

Etter TV2`s avsløring av Bård Hoksruds bordellbesøk i Riga ble hun igjen taus som en østers fra sitt ferieeksil. Det er ikke noe godt tegn på tydelig lederskap. Naturligvis ble hun sjokkert og oppgitt, ja kanskje vurderer hun også hvorvidt hun virkelig orker å lede denne gjengen videre. Hun kan umulig føle seg trygg på sine omgivelser lenger.

Jeg har lenge vært en tilhenger av at borgerlig samarbeid burde inkludere Fremskrittspartiet. For å skape tydeligere alternativer i kampen om regjeringsmakt i Norge. Nå vet jeg ikke lenger om Erna Solberg bør risikere sitt regjeringsprosjekt gjennom å inkludere mulige minister-miner fra FrP.

Formodentlig vil Carl I Hagen, Per Sandberg og Siv Jensen igjen ikle partiet offerrollen og rette skytset mot TV2`s journalistiske metode. Her vil de kunne oppnå støtte fra enkelte politisk korrekte bedrevitere i pressen som også mener at TV2`s avsløring er et presseetisk overtramp.

Men ifølge Vær Varsom-plakaten er det pressens oppgave å avdekke kritikkverdige forhold i samfunnet. TV2`s filming av Bård Hoksrud idet han forlater et bordell i Riga var viktig dokumentasjon – ikke provokasjon. Det var ikke bruk av skjult kamera. Det var tilstedeværelse av et kamera som han ikke visste om på forhånd. Den norske politikerens bordell-besøk var en offentlig nyhetshendelse.

Intervjuet med den prostituerte dagen derpå, hvor hun bekreftet kjøpet av seksuelle tjenester, var derimot bruk av både skjult kamera/mikrofon og falsk identitet. Men det er vanskelig å se for seg hvordan dette kunne bli bekreftet på annen måte.

Vær Varsom-plakaten sier at slik metode bare må benyttes i unntakstilfeller, og forutsetningen må være at dette er eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning. Det kan ikke herske tvil om at lovbrudd begått av våre fremste politikere – en lovgiver – har vesentlig samfunnsmessig betydning.

Det største presseetiske dilemma i denne saken er mer knyttet til selve publiseringen. Identifiseringen av Hoksrud har store konsekvenser for hans nærmeste familie, kone og små barn. På den annen side er det nesten umulig å se for seg hvordan saken kunne fremstilles anonymt.

Pressens Faglige Utvalg har tidligere avgitt en prinsipputtalelse som hjemler full identifisering av offentlige personer. Bård Hoksruds straffbare handling har betydning for hans rolle som lovgiver

Tips oss hvis dette innlegget er upassende