Det er pinlig for den norske rettsstaten når det i dag holdes nytt fengslingsmøte for terroristen Anders Behring Breivik bak lukkede dører i Oslo Tinghus.

Tingrettsdommer Anne Margrethe Lunds velbegrunnede og modige beslutning om at både presse og fornærmede kunne være tilstede under referatforbud ble feid tilside av Borgarting lagmannsrett i en skjønnsmessig og syltynn kjennelse hvor det utelukkende vises til teoretiske muligheter for at etterforskningen kunne bli skadet gjennom offentlig innsyn.

Dermed bidrar dessverre Borgarting lagmannsrett til at Jens Stoltenbergs proklamasjon av økt åpenhet og mer demokrati får karakter av en teoretisk øvelse. Åpen rett er et helt fundamentalt prinsipp i vårt demokrati og det skal særlig viktige grunner til for å fravike hovedregelen.

Man skulle da tro at det må hvile et spesielt dokumentasjonsansvar på påtalemyndigheten når den forlanger at dørene skal stenges. I kjennelsen fra Borgarting lagmannsrett finnes det ikke en eneste henvisning til opplysninger av faktisk art som begrunner avviket fra et av rettsstatens viktigste fundamenter.

Bak kjennelsen står lagdommer Mette D. Trovik (tidligere kontorsjef hos Sivilombudsmannen), lagdommer Vincent Galtung og lagdommer Hans-Petter Jahre (tidligere assisterende riksadvokat). De anfører at det fortsatt eksisterer en teoretisk mulighet for at Anders Behring Breivik i åpen rett kan kommunisere i koder med eventuelle medhjelpere og derved skade etterforskningen av hvorvidt det finnes noen medhjelpere i det hele tatt.

Det er hittil gjennomført flere hundre politiavhør i saken, uten at det skal ha fremkommet annet enn opplysninger som tyder på at han var alene om ugjerningene. Påtalemyndigheten har ved alle fengslingsmøter vist til gjerningsmannens uttalelse om at det skal eksistere to såkalte “celler” i Norge.

130 journalister har søkt om akkreditering for å være tilstede i dagens fengslingsmøte, 50 av dem representerer utenlandske redaksjoner. Men lagmannsretten legger til grunn at det store antallet journalister, noen av dem til og med fra utlandet, innebærer en større risiko for lekkasjer som kan skade etterforskningen. Retten bygger her på rene formodninger. Det er vanskelig å se for seg hvordan gjerningsmannen skal kommunisere i koder via akkrediterte journalister til medhjelpere i celler som man ikke vet om eksisterer.

Dessuten ville pressen være underlagt referatforbud fra retten. Det er pinlig for den norske rettsstaten når lagmannsretten legger til grunn at dette forbudet mest sannsynlig vil bli brutt. Det er mildt sagt uheldig for Norge at retten direkte anfører at den utenlandske tilstedeværelsen øker risikoen for dette.

Borgarting lagmannsrett har i denne saken lagt seg på en linje som kan føre til at det vil gå lang tid før norsk offentlighet får innsyn i behandlingen av straffesaken mot Anders Behring Breivik. En av dem som advarer mot dette er den meget erfarne strafferettsadvokaten Harald Stabell.

Stabells advokatkontor huser samtidig en liten hær av bistandsadvokater som slåss innbitt mot at pressen skal få eksponere Anders Behring Breivik gjennom fengslingsmøtene. De ønsker at bare de fornærmede skal ha rett til å overvære møtene.

Forsvarer Geir Lippestad vil nå søke om at Breivik får oppnevnt ytterligere en erfaren strafferettsadvokat. Nå skulle det bare mangle at Harald Stabell blir Lippestads bistandsadvokat…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende