Fordelen med medieutviklingen i vår tid er at forandringene går så sakte. Gjennom 15 år har avisenes papiropplag sunket relativt sakte, mens lesningen på digitale plattformer har økt kraftig fra det ene år til det andre. Selv om pengestrømmene heller ikke har forandret leie, har vi som jobber i bransjen kunnet registrere hva som skjer med det blotte øye og tilpasse oss.

Vil det bli slik i fortsettelsen?

Neppe.

Med den mobile eksplosjonen i mediekonsum vil det skje et betydelig taktskifte.

“Aldri mer vil vi se forandring skje i slikt et sakte tempo”, spådde den amerikanske medieanalytikeren Mark Holden, da han nylig talte til den internasjonale kreativitetsfestivalen i Cannes. Et utfordrende understatement om hva som ligger foran oss i mediebransjen.

Et av de tydeligste utviklingstrekkene er altså eksplosjonen i mobilbruken mot nyhetstjenester og sosiale medier. 22. juli økte trafikken på VG mobil med 80 prosent i forhold til fredagen før og nådde 560 000 brukere. På det meste hadde VG Mobils forside 8000 sidevisninger i minuttet. 34 prosent av trafikken til VG kom det første terrordøgnet via VG Mobil.

Tilsvarende trafikkøkning registrerte svenske Aftonbladet da det for et par uker siden ble gjort kjent at kronprinsesse Victoria var gravid. Over en halv million svensker fikk med seg Aftonbladets dekning på mobilen. 25 prosent av avisens totaltrafikk kommer nå fra mobilen.

Også skandinaviske finansaviser gjør det bra på mobilen, ettersom finans- og næringslivsfolk etterspør raske nyhetsmedier. I E24 Næringsliv er trafikkandelen til mobilen tredoblet på et år, og nettavisen lanserte nylig sin nye mobilutgave. Målt i direktetrafikk er E24 og Dagens Næringsliv nå jevnstore på mobilplattformen.

Bare tre papiraviser i Norge er nå større enn VG Mobil målt i leserdekning. Enkelte spår at VG mobil vil bli større enn største papiravis i løpet av to til tre år. Den mobile medierevolusjonen kan være journalistikkens fremtidshåp, men hvor blir det av pengene?

Selv om reklamemarkedet på mobil viser klare tegn til å løsne, må det også skapes inntektsstrømmer fra brukerne. Tiden er i ferd med å bli overmoden for brukerbetaling.

Foreløpig er mye av oppmerksomheten rettet mot utviklingen av applikasjoner som selges via Apples Appstore. Men grådige Apple er drevet av børskursen og krever 30 prosent av omsetningen. Vel så viktig for medieselskapene er det at Apple ikke vil gi fra seg kundedata i særlig grad. Det er kanskje ikke så rart at Apples børsverdi denne måneden overgikk den samlede verdien av alle banker i Euro-sonen.

Veksten i applikasjonsmarkedet er nå nesten 80 prosent og omsetningen er ventet å nå 20 milliarder kroner i 2011. Apples andel av dette markedet forventes å være 76 prosent. Det handler om mange penger.

Denne situasjonen får flere medieselskaper, anført av The Financial Times, til å bygge omveier rundt Appstore. Men i forrige uke havarerte forhandlingene om et kompromiss mellom partene, og avisen måtte trekke tilbake sine applikasjoner fra Appstore. Det må føles som å bite i det sure eplet

Tips oss hvis dette innlegget er upassende