Muammar Gaddafis dager som Libyas diktator er endelig talte. Det samme er medienes skrivemåte når det gjelder hans rette navn. Ikke mindre enn 112 ulike skrivemåter er registrert når internasjonale medier omtaler oberstens navn.

Det er til å bli en smule forvirret av: Aftenposten kaller ham konsekvent for Muammar al-Gadafi. Dagbladet derimot, mener at den korrekte skrivemåten skal være Muammar Kadhafi. NRK slenger på en g ekstra når de skriver Muammar al-Gaddafi. VG er konsekvent i sin omtale av Muammar Gaddafi, og får støtte av NTB, TV2, Adresseavisen og Dagsavisen.

Våre svenske yrkesbrødre synes minst like forvirret. Dagens Nyheter skriver Muammar Khaddafi, mens konkurrenten Svenska Dagbladet sier Muammar Gaddafi. Tabloiden Expressen holder derimot fast ved Muammar Khadaffi, mens erkerivalen Aftonbladet derimot forholder til Muhammar Gaddafi som korrekt skrivemåde.

Den siste versjonen later altså til å være den toneangivende blant skandinaviske medier, men det er ikke enkelt å fastslå hva som er korrekt skriftlig oversettelse av navn i arabisk språk.

Ifølge det amerikanske nyhetsmagasinet TIME (som for øvrig staver navnet identisk med VG) skulle en rent fonetisk oversettelse fra arabisk til engelsk tilsi at oberstens navn skrives som “Qadhafi”.

Det er i denne sammenheng muligens ikke så passende å minne om at kjært barn kan ha mange navn, men faktum er at ABC News har laget en oversikt over 121 ulike skrivemåter som internasjonale medier bruker på den libyske diktatorens navn. Variasjonen mellom g`er og k`er og antall f`er og d`er florerer, men dette er nå forhåpentligvis et forbigående problem.

Jeg skulle ønske at jeg her og nå kunne sette et punktum bak Gaddafis navn, men slik er det jo ikke. Diktatoren er et jaget dyr, spørsmålet er om han blir tatt død eller levende og kan fremstilles i mediene med den samme grad av offentlig ydmykelse som ble Saddam Hussein til del.

Opprørernes inntog i Gaddafis pallass i Tripoli minnet mye om amerikanernes okkupasjon av Saddams pallass i Baghdad i 2003 – det var trofèjakt i diktatorens private gemakker. VG-reporter Kim Riseth sikret seg en pute fra Saddams sofa. Før helgen kunne vi se en libysk opprører la seg intervjue iført Gaddafis alt for store, gullbehengte uniformslue.

Enhver revolusjon skaper sine helter og heltinner. Journalister som følger felttogene blir fort til ikoner i vårt fag. Mens all verdens krigsreportere satt innelåst på hotell Rixos i Tripoli, kunne TV-seere følge Sky News eksklusive LIVE-dekning av opprørshærens fremrykning mot Martyrplassen midt i byen. Fra lasteplanet av en pickup med maskingevær sendte firebarnsmoren Alex Crawford (48) kontinuerlig ut sine skildringer via en satellitt-link som fikk strøm fra bilens sigarett-tenner.

Det var litt av et scoop. Siden verdens første krigsreporter, William Russel, sendte sine rapporter fra fronten under Krim-krigen til The Times, har alle kriger skapt sine journalistiske helter. Nå har også Alex Crawford fått sin velfortjente hylle i krigsreporternes Hall of Fame.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende