Pressens Faglige Utvalg vil i løpet av høsten behandle en klage mot VG`s unike billedserie av massemorderen tilbake på Utøya. Bildene var resultatet av et fremragende journalistisk håndverk til noen av landets beste krimjournalister og dyktigste pressefotografer. Nå skal PFU vurdere om beslutningen om å publisere bildene var i samsvar med god presseskikk.

Det var en utrolig sterk og historisk dokumentasjon av politiets rekonstruksjon av Utøya-massakren. Min erfaring har samtidig lært meg at noen ganger når mediene retter sitt innhold mot hodene til folk, så kan budskapet treffe dem i magen.

Pressens Vær Varsom-plakat slår fast at de samme aktsomhetskrav gjelder for bruk av bilder som for skriftlig eller muntlig fremstilling. Til Pressens Faglige Utvalg er det foreløpig kommet inn i overkant av 20 klager på mediedekningen etter terrrorangrepene 22. juli. Svært mange av dem handler om billedbruk, bl.a. de sladdede bildene av døde kropper på Utøyas strender.

Det er ikke et høyt antall tatt i betraktning tragediens omfang og det store antall artikler og innslag som er publisert. I løpet av de ti første dagene publiserte VG 330 artikler om terrorangrepene. Da bomben sprang i regjeringskvartalet ble trafikken på VG Netts sider tredoblet. Da Utøya-massakren ble kjent steg trafikken til det seksdobbelte. At så mye som 34 prosent av trafikken kom via VG Mobil representerer et markant trendskifte i medienes virkelighet. Samlet har mediene forsøkt å tilfredsstille et enormt informasjonsbehov.

Selvsagt ble det også solgt en del flere aviser de første dagene, men hentydningene om at journalister drives til spekulasjon motivert av salgseffekter er fullstendig misforstått. Det som driver journalisten er jakten på nye opplysninger og historien som vil engasjere mange lesere.

Nesten ingen av klagene til PFU kommer fra personer som er direkte berørt av tragedien. De kommer fra lesere og seere som reagerer på vegne av de berørte. Flere av klagene utløser dermed et behov for samtykke fra personer som er direkte berørt. Et par klager fra pårørende mot TV2 og en lokalavis er allerede løst ved minnelig ordning.

VG, TV2 og i noen grad Dagbladet, får flest publikumsklager mot sin dekning. Det er bemerkelsesverdig at NRK foreløpig ikke har fått noen klager. Kan det være slik at NRK oppfattes som Statens offisielle informasjonskanal i forbindelse med et slikt nasjonalt anslag? På Marienlyst er man nok likevel klar over enkelte feil som ble begått i den massive dekningen gjennom radio og fjernsyn.

Flere av klagene handler også om det noen oppfatter er unødvendige detaljer i fremstillingen av grusomhetene. Dessuten om den massive bruken av bilder av gjerningsmannen. Noen mener også at det ikke er legitimt å fokusere på politiets operasjoner ved Utøya.

Selvsagt må ikke Anders Behring Breivik gjøres til en anonym og ansiktløs person i norsk offentlighet. Selvsagt må mediene fortsette å stille sine kritiske spørsmål, noe annet vil være et svik mot ofrene.

Fra pårørende og andre berørte kommer svært varierte reaksjoner til uttrykk overfor mediene. Tragedien har utløst en flom av følelser og tårer som må finne sitt utløp. Jakten på budbringeren er i gang, men også pressen må akseptere at den blir gransket.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende