BERGEN (VG) Ingenting har gjort sterkere inntrykk på meg den siste uken enn NRK`s unike bilder av beredskapstroppens hjelpeløse forsøk på å komme ungdommene på Utøya til unnsetning i gummibåt. Den avslørende dokumentasjonen må ha vært en smertefull opplevelse for ofrenes pårørende.

Videoen av den overfylte politibåten som forsøker å stampe seg fram fra Storøya, et låringssted hinsides all fornuft, virker som hentet fra en tegnefilm med Donald og vennene hans. Det er lite som minner om innsatsstyrken som vi har sett skrytevideoer av mens den firer seg ned på forretningsbygg eller oljeinstallasjoner i Nordsjøen.

NRK har gjort et godt journalistisk arbeid med å få fram opplysninger om politiets handlinger i forbindelse med terrorangrepet 22. juli. Andre medier har vært mer opptatt av gjerningsmannen og ofrene.

Etter hvert som konturene av en politiskandale vokser fram, blir det mer og mer interessant å studere politiets retorikk i saken. – Beredskapsstyrken valgte å reise ut fra Storøya av polititaktiske hensyn, lød svaret fra politimesteren i Nordre Buskerud. Det er neppe egnet til å stille de pårørendes enorme vitebegjær.

Også politisjefene i Oslo begynner å bli mer angstbiterske i sine svar på pressens mange spørsmål. De uttaler seg dessuten i et operasjonsspråk som minner om det militære og som kommuniserer dårlig til vanlige mennesker.

Før helgen gikk også den fungerende politidirektøren ut i et forsøk på å nyansere medienes fremstilling. Det lød lite overbevisende. De pårørendes bistandsadvokat har et godt poeng når hun poengterer at det trengs raske og presise svar på alle spørsmålene om politiets handlinger.

Pressen stiller de ubehagelige spørsmålene på vegne av pårørende og folk flest i Norge. Alle spør seg om ikke flere liv kunne blitt spart dersom politiet hadde respondert annerledes? Alle spør seg hvorfor Norge ikke har en helikopterberedskap på line med for eksempel Sverige?

Dette er samtaleemne nummer èn i Norge i dag. Lørdag kveld satt jeg på en cafè i Bergen og kunne høre en familie rundt nabobordet i livlig diskusjon om hva politiet burde ha foretatt seg. Jeg tviler på om den regjeringsoppnevnte undersøkelseskommisjonen er egnet til å besvare alle disse spørsmålene. Nasjonen kan ikke vente i et helt år på svarene. Derfor må pressen fortsette å grave fram alle detaljer om politiets vurderinger og handlinger i det historiske terrordøgnet som rammet Norge.

Det kommer garantert ikke til å bli behagelig for de som sitter med ansvaret; politidirektøren, politimestrene i Oslo og Nordre Buskerud – og ikke minst mannen med det politiske ansvaret, justisminister Knut Storberget.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende