Jeg har gått og ventet på at den skulle komme, og den kom som bestilt: Bølgen av mediekritikk som alltid kommer etter nyhetsrapporteringen fra nasjonale katastrofer og tragedier.

Terrorangrepene mot Regjeringskvartalet og Utøya er ingen unntak. Selvsagt må mediene som alle andre involverte samfunnsinstitusjoner godta å bli saumfart. Kritikk gir grunnlag for viktig lærdom.

Kilden for kritikk er stort sett den samme hver gang: Først kommer krisepsykologene. Deretter politikerne. Og så journalister og pressevitere som lever et stille liv på behagelig avstand fra nyhetsjournalistikken.

Midt i den massive og hektiske nyhetsdekningen er det nesten uunngåelig at det skjer feil, særlig de første døgnene hvor det rapporteres mer eller mindre direkte til et publikum med nesten altoppslukende vitebegjær.

Måten vi tar imot kritikken på er derimot høyst forskjellig. NRK`s programdirektør for nyheter, Per Arne Kalbakk, tar rakrygget imot – erkjenner og beklager. VG Nett innrømmer at opplysninger om ar terroristen gikk tom for ammunisjon var feilaktige og må korrigeres. TV2 later mest som om det ikke begås feil. Dagsavisen står steilt på at det var presseetisk forsvarlig å trykke bilde av et dødsoffer fra Regjeringskvartalet på avisens førsteside dagen etter terrorangrepet.

Som redaktør ble jeg en gang anklaget av Per Egil Hegge for å fremstå i offentligheten som vaksinert mot inntrykket av kritiske merknader. Jeg har tenkt mye over dette, og senere har jeg erfart at innrømmelser og beklagelser snarere styrker et mediums omdømme enn det motsatte.

Dagsavisens førsteside representerer kanskje det mest iøynefallende overtramp på pressens publiseringsregler. Både Vær Varsom-plakaten og praksis fra Pressens Faglige Utvalg levner ingen tvil i så henseende. Argumentasjonen fra Dagsavisens ledelse lyder særdeles lite overbevisende. Det vil bli spennende å se om denne nasjonale tragedien er for stor til at den blir gjenstand for omfattende overveielse i PFU.

Pressens organisasjoner har allerede varslet en omfattende gransking av mediedekningen etter terrorangrepene. Det gjenstår å se hvem som skal evaluere pressens arbeid og om man denne gang vil lete utenfor den sedvanlige kretsen av institutt- og høyskolefolk som tok en pause fra nyhetsjournalistikken for over 20 år siden.

Statsministeren var raskt ute med å signalisere at terroristens feige angrep skal bli møtt med mer demokrati og mer ytringsfrihet. Men samtidig er det noen som vil gå i motsatt retning. Kristin Halvorsen vil hindre anonyme debattinnlegg på nettet og forsvarsadvokat Harald Stabell advarer mediene mot å fokusere på innholdet i terroristens manifest. Det er befriende å se to som nå ytrer seg mer i samsvar med sine opprinnelige ideer.

Men verst er aksjonen til ansatte i Kiwi-kjeden som vil hindre salg av aviser som viser bilder av terroristen på sine førstesider. Det er andre gang på under et år at representanter for handelsnæringen går til angrep på ytringsfriheten. Handel- og Servicenæringens Hovedorganisasjon bør føle et særlig ansvar for å rydde opp i galskapen!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende