PARIS (VG) – Barack Obama vant det amerikanske presidentvalget med slagordet “Yes we can!”. Her i Frankrike sier vi “Yes, Strauss-Kahn…”.

Min franske kollega ler av sitt eget ordspill, selv om det gjenstår å se hvorvidt den voldtektsiktede tidligere IMF-sjefen (Det Internasjonale Pengefondet) vil gjøre comeback i den franske presidentvalgkampen.

Hvis voldtektsanklagen mot Dominique Strauss-Kahn blir henlagt, kan vi stå overfor et historisk tilfelle av forhåndsdømming i mediene. En hel verden har trodd på stuepikens historie – helt inntil den mektige mannen før helgen ble satt fri fra varetekt med et selvtilfreds smil om munnen.

I Frankrike har folk reagert på at Strauss-Kahn ble fremstilt for retten i håndjern og ble offentlig ydmyket gjennom pressefotografenes blitzregn. Fransk lovgivning forbyr mediene å utlevere siktede personer på en slik ydmykende måte. Bare èn avis offentliggjorde bildet av Strauss-Kahn iført håndjern.

De siste ukene har jeg vært engasjert av en stor fransk avis i utarbeidelsen av regler for presseetikk. I diskusjonen har jeg opplyst mine franske kolleger om at også i Norge ville et slikt bilde være forbudt. Derimot ville norske medier ha full anledning til å ta bilder av selve arrestasjonen eller når den siktede ble fraktet til avhør på politistasjonen.

- Hva er logikken i dette, spør mine franske kolleger.

Jeg blir svar skyldig, og henviser i stedet til at vi i Norge har et vel fungerende sett av presseetiske regler. Dessuten har vi en selvdømmeordning (PFU) ved overtramp som pressefolk respekterer.

I Frankrike er medienes oppførsel mer regulert av lovgivningen. De presseetiske kodene er ikke revidert siden mellomkrigstiden, får jeg vite.

Selvsagt kunne ikke sjefen for IMF, Verdensbanken – eller FN for den saks skyld – ha blitt arrestert og siktet for voldtekt, uten at mediene rapporterte om det. Anonymisering er umulig i en slik situasjon. Her i Norge lå terskelen for identifikasjon betydelig lavere da en fremtredende FrP-politiker ble pågrepet og siktet for å ha filmet nakne gutter i dusjen.

Og en voldtektsanklaget, profilert TV-kjendis fikk før helgen saken sin henlagt som intet straffbart forhold, uten at identiteten hans var kjent for allmennheten. I Norge skal det svært mye til før mediene bringer navn og bilde i overgrepssaker.

Nå spørs det om saken mot Strauss-Kahn kommer til å utløse en ny internasjonal debatt om det amerikanske rettssystemet, hvor åpenhet og offentlighet lovprises som en rettssikkerhetsgaranti og demokratisk verdi. Galleriet av arrestasjonsbilder med amerikanske celebriteter begynner å bli ubehagelig langt. Men det er kanskje upassende å påpeke slikt på selveste 4. juli?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende