Tingrettsdommer Thorleif Waaler tålte ikke Dagbladets sterke meninger om abulansetjenesten i Ali Farah-saken. Han dømte Dagbladet til å punge ut over to millioner kroner til tidligere ambulansesjåfør Erik Schjenken i oppreisning og saksomkostninger.

Tingrettsdommeren, som er frimurer av tiende grad (2008) og ekspert på tvangsfullbyrdelser, ønsket åpenbart å sette en helt ny standard for oppreisningsbeløp i norsk injurierett og for ytringsfriheten i Europa.

Men Dagbladets ansvarlige redaktør, Lars Helle, har i hvert fall fått tingrettens ord for at avisen lever opp til sitt slagord: Sterke meninger. Problemet er, i følge dommen, at Dagbldets meningsytringer også formidlet uriktige og injurierende faktaopplysninger. Politisk redaktør Marie Simonsen fastslo bl.a. i en kommentar at tragedien i Sofienbergparken var “rasismens stygge og ubarmhjertige konsekvens”.

Man kan mene hva man v il om Marie Simonsens betraktninger, men faktaopplysninger er de i hvert fall ikke. I likhet med finansminister Kristin Halvorsen, bygget Dagbladets kommentarartikler om rasisme på den folkelige oppfatning av hendelsen i Sofienbergparken.

I et åpent demokrati flyter det en jevn strøm av ubehagelige og noen ganger krenkende ytringer som ikke alltid bygger på uttrykkelig dokumenterte faktum. Ytringene bygger ofte på en opplevelse av hva som er situasjonen. Tingrettsdommen stiller nå et skjerpet krav til profesjonelle kommentatorer i mediene at de må forsikre seg om at de bygger på korrekte faktaopplysninger.

Jeg har gått inn og ut av rettssalene i mine 17 år som VG-redaktør, men jeg har aldri opplevd maken til denne injuriedommen. Oppreisningsbeløpet er fire ganger høyere enn hva du kan oppnå som feilaktig uthengt barnemorder i Baneheia. Og saksomkostningene ligger ikke noe tilbake for dette. Advokat Carl Bore gjør en dobbel Per Danielsen med helskru når han leverer timelister og omkostninger for tingretten på 1 044 578 kroner, og får det godtatt av dommeren.

Personlig hadde jeg aldri hørt om Erik Schjenken før han sto fram i Aftenposten med historien om sitt tragiske liv etter episoden i Sofienbergparken, hvor ambulansepersonellet forlot norsk-somalieren Ali Farah med alvorlige hodeskader. Det er også merkelig at vi aldri har hørt noe fra den andre ambulansetjenestemannen som var på stedet.

Jeg kan ikke fri meg fra følelsen av at også Erik Schjenkens omdømme hadde vært best tjent med at han forble anonym, selv om presset fra den samlede medieomtalen må ha vært en stor belastning. En vesentlig del av belastningen må også skyldes den knusende dommen de to fikk fra Fylkeslegen i Oslo og Akershus, Dikrimineringsombudet og Helsepersonellnemnda.

Uavhengig av eventuelt motiv mener også jeg at oppførselen til de to ambulansemennene i Sofienbergparken var helt uakseptabel. Men dette er altså ingen faktaopplysning!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende