NEW YORK (VG) Et paradoksalt drama utspilte seg i forrige uke: Mens medieledere fra hele verden drøfter medienes fremtidsmuligheter, vandrer forskrudde sektmedlemmer rundt på Manhattan med budskap om verdens undergang 21. mai. Bare 200 av oss skulle overleve og bli med over i en ny verden.

Jeg må innrømme at jeg tok sjansen på å levere denne spalten på fredag – i trygg overbevisning om at Verdens Gang ville fortsette over helgen. Jeg tror nemlig ikke at avisene vil gå under så raskt.

Hva sekten sier i dag, vet jeg derfor av naturlige grunner ikke.

Det var ikke dommedagsprofetier som preget den internasjonale medieorganisasjonen INMA`s verdenskongress i The Big Apple sist uke. Men budskapet om raske og rystende forandringer var ikke til å misforstå. Den tidligere Google-sjefen Eric Schmidt har varslet massive forandringer i medieteknologien de neste 18 måneder.

Den anerkjente mediestrategen Rishad Tobaccowala slo an tonen med varsel om at en av medieindustriens viktigste inntektskilder er truet: Merkevareannonsene vil forsvinne i løpet av 3 – 5 år. Årsaken er den massive overgangen til bruk av sosiale medier. Forbrukerne stoler mer på vurderinger og anbefalinger fra andre forbrukere enn på budskap gjennom mediene.

Så fremtiden passer ikke inn i fortidens tankesett. Det handler ikke lenger bare om å fylle spaltene med salgbare budskap til ulike lesere, men om å forholde seg til et samlet publikum. Media må kunne tilby annonsørene et attraktivt publikum.

Slaget om folks oppmerksomhet står i en iPhone. Du konkurrerer i realiteten med en sint fugl, mener Tobaccowala. Dataspillet Angry Bird er hittil lastet ned mer enn 200 millioner ganger, og er på rekordtid blitt favorittapp på mobilen.

Strateger og analytikere anbefaler medielederne om å gi mer rom til digitale nytenkere som kan løfte oss ut av hengemyra. Medieindustrien må i langt større grad inkludere teknologer som fullverdige medarbeidere.

- Ta noen av dem med ut og drikk dere skikkelig fulle. Start så med et hvitt stykke papir, lød rådet.

Optimistene i bransjen mener definitivt at folk også i fremtiden vil betale for informasjon som de virkelig ønsker. Og at annonsører vil betale for et målrettet og engasjert publikum. Det handler om å bygge fremtidens medier rundt forbrukernes behov med større innsikt.

Noen mener sågar at folk vil betale mer for digitalt innhold, og at aviser og magasiner vil bli gitt bort gratis.

- Nei, det kommer ikke til å skje, garanterte publisher Arthur Sulzberger Jr. i The New York Times, og tilføyde:

- Vår journalistikk er jo verdifull!

Hallelujah – vi lever!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende