Den siste ukas maidager har stått i mediepolitikkens tegn. De mange utspillene gir både grunn til å utløse mayday-signaler og hurra-rop fra medienes side. Myndighetene gir med den ene hånden og tar med den andre.

På ukens siste arbeidsdag fortsatte Regjeringen Stoltenberg sin nedstenging av norsk åpenhet gjennom å vedta strenge restriksjoner for offentliggjøringen av årlige skattelister. Heretter skal du bare få tilgang til skatteopplysninger gjennom myndighetenes eget nettsted, Altinn.

Offentlige opplysninger skal altså gjøres så utilgjengelige som mulig, og oppbevares på et sted som vanlige skattebetalere skyr som pesten. Det er et merkelig prinsipp om åpenhet å sette kodelås på offentlig informasjon. Men hvis pressefolk har orden på sine koder, vil skattelistene fortsatt kunne benyttes som en viktig kilde i undersøkende journalistikk.

Stortingets justiskomitè følger heller ikke opp medieorganisasjonenes innspill om større åpenhet og bedre kildevern i arbeidet for å bekjempe organisert kriminalitet. Til tross for at norsk presse på dette område nedlegger en betydelig innsats for å avdekke kriminelle forhold i samfunnet.

Fremskrittspartiets mediepolitiske talsmann, Øyvind Korsberg, vil åpenbart ha en slutt på at VG og andre medier avslører flere skandalesaker som svekker Siv Jensen og partiet for øvrig. Korsberg tok i et debattinnlegg her i avisen til orde for nedleggelse av Pressens Faglige Utvalg og i stedet opprette en voldgiftsdomstol med bøter i saker med presseetiske overtramp. Når norsk rett nesten ikke dømmer pressen for injurier lenger, vil altså FrP ha en ny domstol?

Apropos domstol. Borgarting lagmannsrett vil heller ikke gjøre det lettere for mediene å gi allmennheten innsyn i det som foregår i rettssalene. En journalist ble nylig nektet å benytte lydopptak til støtte for sine notater fraforhandlingene i en sivil sak. Det kunne virke forstyrrende og krenke domstolens verdighet. Tenk det!

Fredag presenterte Schibsted-konsernet rekordgode kvartalstall, men løssalgsavisenes inntektsvikt som følge av opplagsfall bekymrer sterkt. VG er det norske mediet som er kommet lengst i transformeringen fra papir til digitale medier, og det er en stor utfordring å mestre denne overgangsfasen. Selv ble jeg et levende eksempel på denne transformeringen gjennom mine 17 år som redaktør i avisen. I løpet av disse årene leverte VG over fem milliarder kroner i resultat, samtidig som papiropplaget falt med 40 prosent.

Den digitale utviklingen har i samme periode gitt VG 800 000 flere lesere. Så langt har den digitale utviklingen kommet at jeg i avskjedsgave fra VG Nett fikk alle de over 6 200 førstesidene jeg hadde ansvaret for, lagt inn i en chip i kroppen til en lakseflue.

Men forrige uke brakte ikke bare dårlige nyheter til norske medier. Her er de tre beste:

1) Jens Stoltenberg håndterte Dagbladets eminente avsløring av kongelig sårhet over krigskorsmarkeringen så katastrofalt dårlig at den skapte betydelig merverdi for norske medier.

2) Kulturminister Anniken Huitfeldt gikk på Mediedagene i Bergen langt i å antyde at norske papiraviser får beholde momsfritaket i fremtiden.

3) Samme statsråd nedsatte ekspertutvalg for å se på modernisering av reglene for eierskapsbegrensning i medie-Norge.

Hurra for 17. mai!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende