Det heter at krigens første offer er sannheten, den krigskorrespondentene søker å formidle fra slagmarken. Men siden 1989 har 2271 journalister mistet livet på jobb for sine nyhetsmedier.

Hva er en signatur fra opprørsområdene i Libya egentlig verdt? Eller fra Tahrir-plassen i Egypts hovedstad, når mobben går til angrep?

Selvsagt er det medienes rolle å formidle det som skjer, å rapportere om menneskelig lidelse og overgrep. Mange redaktører sliter likevel med overveielser av hvor stor risiko det er nødvendig å ta.

Personlig vil jeg aldri glemme bildet av de fire journalistene som tok seg over Victoriasjøen i en liten båt fra Kenya og inn i Idi Amins Uganda. Om en drøy uke er det 32 år siden Arne Lemberg fra Expressen og Karl Bergman fra Svenska Dagbladet ble henrettet av Amins sikkerhetsstyrker. Deres to kolleger fra det tyske ukebladet Stern led samme skjebne.

Få dager tidligere hadde to av mine venner og kolleger her i VG forlatt Entebbeflyplassen ved Kampala, som ”forretningsreisende”, etter å ha fotografert Idi Amins hemmelige sovjetiske bombefly. Det gikk kaldt nedover ryggen på meg da jeg skjønte hvilken risiko de hadde tatt.

Flere år senere satte jeg morgenkaffen i halsen da jeg så de første TV-bildene fra Saddam Hussains paradeplass i Bagdad minuttene etter at amerikanske styrker hadde inntatt byen. VG`s prisbelønte krigsfotograf Harald Henden var på plass, sammen med reporter Kim Riseth. Natten i forveien ble teltleiren deres utenfor byen rammet av en rakett. Deres to sveitsiske kolleger omkom…

Navnene til alle de drepte journalistene er inngravert i glassplater i det såkalte frihetssenteret i Newseum i Washington. Dette høyst spesielle museet på Pennsylvania Avenue er verd et besøk. Her hedres også navnene til to norske journalister som er falt i Afghanistan – Astrid Morken og Carsten Thomassen. Jeg kjente en av dem meget godt.

Hvert år utgir den internasjonale journalistføderasjonen IFJ den dystre oversikten over nyhetsreportere som blir drept under utøvelsen av sitt viktige arbeid. Hittil i år er ni journalister føyet til listen, flere av dem utførte sine oppdrag i Nord-Afrika.

er flere journalister savnet i Libya. Blant disse er den norske Al Jazeera-medarbeideren Ammar al-Hamdan, som ble pågrepet av Gaddafis styrker for flere uker siden. Det er interessant å registrere at NRK, TV2 og Aftenposten går lengst av norske medier i å eksponere sine medarbeidere for risiko i Libya. Andre medier er mer tilbakeholdne.

Redaktørenes overveielser er sikkert grundige. Problemet er at hendelsesforløpet er så uberegnelig. Tilfeldighetenes skjebne råder ofte i felten. Dette bør overveielsene også ta høyde for.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende