Nesten 22 år etter Berlin-murens fall, falt også filmsatsparagrafen som har ridd avis-Norge som en mare de siste 45 årene. Avisgrafikernes livsløgn er dermed fullstendig knust, og dobbeltarbeidet på desken kan snart opphøre i de store avisene.

Tenk deg at innsjekkingsmedarbeideren på Gardermoen måtte tilkalle en flymekaniker hver gang hun skulle tildele passasjeren et sete, eller at NAV-medarbeideren måtte tilkalle vaktmesteren hver gang han skulle trykke på datamaskinens enter-knapp. Det ville ikke ha blitt akseptert!

Men slik har tilstanden vært på norske avisdesker. I 1966 fikk grafikerne enerett på fremstilling av sats til avisproduksjon. Fysisk vold kunne møte den unge journalist som våget så mye som å ta i en papirstrimle på monteringsbordet.

Fra 1978 har grafikerne også hatt enerett på all innskrivning på skjermterminaler i avisproduksjonen. Gjennom mer enn 30 år har journalistene skrevet sine artikler på dispensasjon fra de grafiske fagforeningene. Ferdigstilling av avissider på skjerm har ikke vært mulig for andre enn medlemmer av Fellesforbundet.

Her i VG har redigerere frem til i dag tegnet detaljerte sideskisser med blyant på papir, slik at typografer kunne gjøre den samme jobben en gang til – digitalt. Det har vært et tyranni til hinder for all fornuftig utvikling og effektivisering.

De grafiske fagforeningslederne lot seg hylle av både DDR`s Erich Honecker og Nord-Koreas store leder Kim Il Sung. De ferierte på Fidel Castros Cuba, hvor noen av de mest reaksjonære av dem nå bør søke politisk asyl.

For før helgen ble Mediebedriftenes Landsforening og Fellesforbundet enige om en rammeavtale som innebærer at den såkalte filmsatsparagrafen legges død. Avtaleverket skal tilpasses lokalt, men i praksis betyr det at journalister i fremtiden vil kunne lage avissidene ferdig på skjerm, samtidig som grafikerne får ta del i det journalistiske arbeidet. Kompetanse og utvikling blir her viktige nøkkelord, og det meningsløse dobbeltarbeidet kan opphøre. Det er grunn til å gratulerte MBL og Fellesforbundet med rammeavtalen, men spørsmålet er om den kommer for sent.

Tidligere direktør i VG, Aslak Ona, tilbød for ti år siden Norsk Grafisk Forbund 50 millioner kroner pluss jobbgaranti for alle typografer for å få slettet filmsatsparagrafen. Men Forbundet sa nei takk. Det ville slåss for den ufødte typograf, en håpløs kamp i vår digitale tidsalder. Nå får ikke Fellesforbundet noe oppgjør i rene penger, men en garanti for at grafisk personell ikke mister jobben på grunn av avtalen.

Dermed reddes kanskje de siste gjenværende grafikerne av gong-gongen i nest siste runde. Nå gjenstår det at de også tar til fornuft og aksepterer avisutgivelser på noen av de såkalte avisfrie dagene. Det er et tilbud om arbeid som de bør takke ja til.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende