Norske medier har vunnet en viktig prinsipiell seier over barnevernet i Pressens Faglige Utvalg. Det var ikke i strid med god presseskikk å fortelle om den triste narkotika-døden som rammet 15-årige Ragnhild i Bergen i fjor høst.

Bergen Kommune, Bufetat Region Vest og Ragnhilds tidligere bistandsadvokat, Beate Hamre, klaget Bergensavisen, Bergens Tidende, VG, Dagbladet og TV2 inn for PFU etter en serie artikler som identifiserte 15-åringen med navn og bilde. Hun var under barnevernets omsorg da hun ble funnet død av en overdose i en leilighet i Bergen. Ragnhilds biologiske mor sto offentlig fram og fortalte om datterens liv og kritiserte barnevernet hardt.

Kritikken falt barnevernet så tungt for brystet at man forsøkte å benytte den såkalte barneparagrafen i Vær Varsom-plakaten i et angrep mot pressen. Paragrafen er ment å skulle beskytte levende barn mot medieomtale som kan ramme dem senere i livet.

Det er ikke første gang barnevernet er på kollisjonskurs med mediene. Gjennom de 30 siste årene har barnevernet ført en mer eller mindre kontinuerlig kamp mot offentlig innsyn. Oftest under henvisning til taushetsplikt og personvern. Kampen er tilsynelatende styrt av en yrkesgruppe som har massive fordommer mot journalistikk og medier.

Det er ingen tvil om at barnevernet utfører en særdeles samfunnsnyttig innsats og at det er svært krevende å ta ansvar for omsorgen til unge, skakkjørte menneskeskjebner. Men nettopp på grunn av ansvaret og maktmidlene barnevernet rår over er det nødvendig med fornuftig systemkritikk.

Barnevernet i Bergen mener at dette gjøres best gjennom at skjebner som Ragnhilds blir anonymisert, vel vitende om at kritikken på grunnlag av ansiktsløse skjebner vekker mindre oppmerksomhet. Også pårørendes behov for å nyansere de unge ofrenes historie og formulere kritikk på grunnlag av konkrete erfaringer skal undertrykkes.

Pressen skal selvsagt ta hensyn til avdøde personers ettermæle uavhengig av pårørendes ønske om å fortelle deres historie. I slike saker skal mediene veie sitt hensyn til samfunnsoppdraget opp mot behovet for personvern. Da er det andre bestemmelser i Vær Varsom-plakaten som kommer til anvendelse enn barneparagrafen.  Spørsmålet blir gjerne om identifiseringen er gjort på en hensynsfull måte og om hvor detaljert fremstillingen behøver å være.

I denne saken konstaterte PFU at bare Bergens Tidende gikk for langt i den detaljerte skildring av det siste døgnet Ragnhild levde. De øvrige mediene fikk godkjent-stempel av PFU for sin omtale av 15-åringens historie.

”I lys av sakens alvorlighetsgrad og samfunnsmessige betydning – også sett i lys av tidligere omtale av barnevernet i Hordaland – vil utvalget mene at i denne saken var en identifisering presseetisk akseptabel”, skriver PFU`s flertall.

Artiklene stigmatiserte ikke, men var med på å skape forståelse på en annen måte enn det en anonymisert artikkel ville gjort.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende