Navnet er som klippet ut av førstesidetittelen Kristin Halvorsen håper å få se. Maria Amelie. Litt av et navn. Hva hadde skjedd dersom mediene fra første dag heller valgte å omtale henne med hennes rette navn – Madina Salamova?

Ikke så mye, tror jeg.

Det hjelper å ha et godt, kjent navn og mange venner i media. Etter å ha betraktet Amelie-saken de siste to ukene kjenner jeg en stigende trang etter dypere innsikt i regien til denne Askepott-storyen.

Rett nok har denne saken avdekket enkelte mangler ved norske myndigheters behandling av Maria Amelies asylsak. Det var nok heller ingen taktisk genistrek å pågripe henne med et helt politilag ved Nansen-skolen i Lillehammer.

Hendelsen fikk norske redaksjoner til å eksplodere i indignasjon. Hun var vakker. Hun snakket perfekt norsk. Hadde norsk kjæreste. Var forfatter av en oppsiktsvekkende bok om ”papirløse”. Hun var intelligent og ferdig utdannet ingeniør ved NTNU. En bitteliten bladredaksjon på venstresiden hadde dessuten nylig kåret henne til ”Årets nordmann”.

Det var nesten uvirkelig å høre NRK-reporternes aggressive grilling av statssekretæren i Justisdepartementet. TV2 fulgte opp. Dagbladet og Aftenposten. Ikke engang VG`s kommentaravdeling klarte å hoste opp en kritisk vinkel mot Amelie-aksjonistene. Bare Trygve Hegnar våget å heve stemmen.

Radio- og fjernsynsjournalister slo leir utenfor transittinternatet ved Gardermoen, og rapporterte harmdirrende og følelsesladet om frykt og redsel fra time til time.

To uker senere begynner nyansene i saksfremstillingen å komme til syne. Den massive oppslutningen i folket synes nå mattere. Kolleger i Aftenposten og Dagbladet skraper fortjenestefullt i overflaten av Marias historie. Familien flyktet fra økonomisk ruin og truende kreditorer i Nord-Ossetia. Ingen har med alvor etterprøvd risikoen for ny forfølgelse i Russland.

I dag eller i morgen kan det være flyavgang til Moskva for Maria Amelie. Men hun kommer nok snart tilbake. I Oslo venter både mann og jobb – som journalist!

Det oser forskjellsbehandling av denne historien. I helgen fikk jeg høre om de tvangsreturnerte kosovoserbernes begredelige liv i Serbia. Om en dyktig mor og hennes skoleflinke småjenter som ble pågrepet i Finnmark og sendt ut av landet. De snakket perfekt norsk. Hun tok fagbrev som baker og var sterkt ønsket av sin arbeidsgiver i Vadsø, som ikke kunne finne egnet arbeidskraft andre steder.

Det hjalp heller ikke at Ap`s nestleder, Helga Pedersen, gikk ut og sa at sånne jenter, det vil gamle Norge ha.

For disse jentene hadde ingen hær av mediefolk som talte deres sak. Så nå er det kanskje tid for mediene til evaluering og ettertanke: Har vi latt oss styre av en aksjon i denne saken?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende