Trond Giskes mediepolitiske månelanding endte med et krasj. Dypt splittet overleverte Mediestøtteutvalget før helgen sin innstilling til etterfølgeren, kulturminister Anniken Huitfeldt. Det er et åpent spørsmål om momsraketten har motorkraft til å lette på sin ferd mot jorden igjen.

Forslaget om å innføre kulturmoms på åtte prosent for papiraviser og digitale medier burde bli liggende begravet på månen. Blir det innført, vil det på sikt kunne rasere mye av finansieringsgrunnlaget for den undersøkende og kritiske journalistikken i Norge.

Vi lever i en tid med voldsomme endringer i folks mediebruk. Folkevandringen går fra papir til digitale medier. Mediebransjen trenger tid og ressurser til å mestre de utfordringer som forandringene innebærer. Vi er på god vei. Men Anniken Huitfeldt kan gjøre 2013 til et annus horribillis for norsk presse, hvis hun vil.

Forslaget om kulturmoms vil ramme de store redaksjonene, avislokomotivene som hver dag setter dagsorden i norsk samfunnsdebatt. I særlig grad vil avgiften ramme VG og Aftenposten, de to avisene som publiserer flest egne nyhetssaker gjennom året. Det er egentlig en skatt på avislesning, men avisene vil bare ha begrenset mulighet for å ta igjen det tapte gjennom prisøkning. Finansieringsmodellen for journalistikk er allerede sterkt presset gjennom endringene i leser- og pengestrømmer.

VG bruker ca. 280 millioner kroner i året på sin journalistikk. Med åtte prosent kulturmoms blir finansieringsgrunnlaget for journalistikken svekket med nesten 70 millioner kroner. Det er klart at dette vil gå ut over den journalistiske kvaliteten.

Javel, men da kan vel VG bare gå litt ned på Sporten og underholdningsjournalistikken?

Nei, så enkelt er det ikke. En av styrkene til norsk presse er bredden i innholdet, lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Sport og underholdning er viktige arenaer i det norske kulturbildet, og det er samme behov for kvalitet i journalistikken på dette som på andre områder.

Forslaget om kulturmoms svekker finansieringsgrunnlaget for Aftenpostens journalistikk med 34 millioner kroner. Blir det mulig å opprettholde kvaliteten på den omfattende utenriksdekningen med en slik årelating?

I et slikt perspektiv kan journalistikk fort bli et spørsmål om produksjon av overskrifter. Undersøkelser fra USA viser at stadig flere unge nøyer seg med å lese bare overskriftene. 44 prosent av brukerne til Google News klikker aldri på en overskrift for å gå til kjernen av historien. Det er skremmende. Norsk presse må ha råd til å produsere mer enn overskrifter, selv om vi i VG er ganske gode på nettopp dette.

Nei, Anniken – dette forslaget kan du la ligge igjen på månen!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende